Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.

Halvor Gauteplass tok over hjemgården 900 meter over havet i Skurdalen ved Geilo for 35 år siden. Han er bonde 24 timer i døgnet, og i snitt har han hatt 360 arbeidsdager de årene han har drevet. Båsfjøset med 12 kyr ble bygd om og påbygd i 2009. Det ga en løsdriftsfjøs med 37 liggebåser, ungdyrbinger og kalveavdeling. Med melkerobot, fôrmikser og semiautomatisk takutlegger ble det landets mest lettvinte fjøs, som Halvor sier litt spøkefullt.Les reportasjen fra Halvor Gauteplass som har halvparten Holstein og halvparten NRF i besetningen HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.